Nivådeling øker forskjellene - og hva så?

Noen ganger blir det sagt at nivådeling ville øke forskjellene. Er det et problem?

Hvis elevene ble delt inn etter faglig nivå ville en del av de flinkeste elevene lære mer. Hvor mye mer er det veldig vanskelig å si. Og hvor stor del av tiden de trenger å være sammen med jevnflinke elever for at læringsutbyttet skal bli vesentlig større er  det enda vanskeligere å si. Ville det være et problem om de flinkeste lærte mer og dermed skilte seg mer fra gjennomsnittet? Selvfølgelig ikke. Med fokus på enkeltindividet må vi si at det er positivt for hver av disse elevene at de får lært mer. Med en samfunnsorientering kan vi peke på nødvendigheten for oss alle av at vi utdanner flinke spesialister. Hver lege, ingeniør, dikter og forsker er et gode for hele samfunnet.

Hvis elevene ble delt inn etter faglig nivå ville en del av de mindre flink elevene lære mindre. Hvor mye mindre er det vanskelig å si. Men mens det finnes til dels motstridende forskningsresultater på de positive effektene av nivådeling for de sterke elevene, så virker belegget for at mindre sterke elever taper på dette mye mer entydig. For eksempel konkluderer en interessant studie av ferdighetene til barn som har gått i aldersblandete klasser med at

... medeleveffekten av å gå sammen med noen som er flinkere, er så stor at den som regel oppveier både de negative effektene for de eldre elevene (av å gå sammen med noen som er mindre flinke), og de eventuelle negative lærereffektene av at det blir vanskeligere å tilpasse undervisningen. Resultatet viser også at klassesammensetning er veldig viktig. Hvis det er for få sterke (eldre) elever i klassen i forhold til svake (unge) elever, blir resultatet negativt.  

Med nivådeling vil altså nedre halvdel av elevgruppa sannsynligvis lære mindre. Det er et problem. Med fokus på enkeltindividet kan vi peke på reduserte muligheter i arbeidslivet og på dårligere helse. Med en samfunnsorientering kan vi for eksempel huske på at for mindre sterke elever kan kvaliteten på utdanningen utgjøre forskjellen mellom å kunne holde på en jobb og å være avhengig av NAV. Det er en fordel for oss alle at vi utdanner alle til arbeidsdeltakelse. Hver person som kan arbeide og som dermed trenger mindre ressurser fra sosialkontoret, helsevesenet og kriminalomsorgen er et gode for hele samfunnet. Hver person som lærer nok til å kunne følge opp sine egne barn gjennom skoleløpet bidrar til alles velferd. Og i et demokrati er det i alles interesse at hele befolkningen er så godt skolert som mulig når avstemninger skal skje.

Det føles dumt å påpeke noe så opplagt. Men etter å ha lest en del kommentarer fra foreldre som ergrer seg over at de ikke kan skille sine barn fra disse andre barna som har vanskeligere for å lære virker det nødvendig å bemerke at vi alle har egeninteresse av at alle får en god opplæring. Dette kan en forstå uavhengig av hvor (u-)solidarisk innstilt en ellers måtte være. Om det på kort sikt virker heldig for øvre sjikt av elevene å få undervisning for seg sjøl, så er det på lang sikt uheldig for alle om nedre sjikt utsettes for et utarmet læringsmiljø ved å skilles fra øvre sjikt. En risikerer å forsterke den ene siden av båten med planker fra den siden som tar inn vann. Eller bruke ressurser på å forgylle ei skute som trenger reparasjon.

Det trenges både ideer og ressurser til å gi de flinkeste elever større faglige utfordringer og anledninger til å treffe jevnflinke medelever av og til. Men det å skille elevene etter nivå mye av tiden er en ikke-løsning som skaper nye problemer.


Flere innlegg om nivådeling